Green deal og taksonomi
Henrik Stenwig ser liten grunn til at sjømatnæringen skal gruble for mye på taksonomien nå, men den bør følge med på Green Deal.
EUs Green Deal er europaveien til grønn fremtid, og EUs grønne taksonomi er ment å hjelpe oss med å betale turen. En taksonomi er et klassifikasjonssystem der man må passe på at ting kommer i rett skuff. Et investeringsprosjekt som ikke møter miljøkravene taksonomien setter, ender i brun og ikke grønn skuff. Med mange slike og få grønne blir det vanskelig for en investor å fremstå som grønn og fremtidsrettet. Med taksonomien på plass blir det også vanskeligere å skryte på seg en miljøprofil som ikke er der. Selve prosjektene måles opp mot kriterier som går på klima, vann, gjenvinning, forurensing og artsmangfold. Henrik Stenwig ser liten grunn til at sjømatnæringen skal gruble for mye på taksonomien nå, men den bør følge med på Green Deal.
Direktør for Miljø og helse i Sjømat Norge, Henrik Stenwig, har en tendens til å ta ansvar for alt som er spesielt vrient å bli klok på av det organisasjonen og næringen må befatte seg med. Da «Morgenbladet» i 2018 gikk alt som lukter laks etter i sømmene, omfattet det også Stenwig. «Han har hatt flere viktige verv, i Forskningsrådet, ved Veterinærhøgskolen og som nestleder i Nifes’ styre. Med sin kunnskap og sitt kontaktnett omtales han som en av laksenæringens viktigste lobbyister», skrev «Morgenbladet». Slik sett er det riktig mye vi kunne ha tatt en intervjurunde med Stenwig om. Vi er imidlertid ikke så opptatt av antall verv eller lobbyist-egenskapene. Men de siste månedene har ord som Green Deal og taksonomi tatt veien ut fra EUs møterom og diverse «teamstalks», og de har skapt både forvirring og uro hos flere. Kortversjonen av denne artikkelen er at Stenwig mener norske sjømataktører slett ikke trenger å bekymre seg for EUs grønne taksonomi. Samtidig er det mye rundt og innenfor den betydelig større folden med navn Green Deal som det er verdt å snakke om.
